torsdag 13. februar 2014

Blogging i skolen?

Ordskyen er laget i Wordle av teksten i dette innlegget.
Vi blogger for å gjøre oss egne erfaringer med blogg som verktøy for refleksjon og læring. Andres erfaringer kan vi lese om på nettsider - og i blogger.

Wikipedia står følgende om pedagogisk bruk av blogg:

"En blogg kan være individuell, satt opp for en avgrenset gruppe eller for en hel skoleklasse. Denne publiseringsformen kan enkelt tilpasses individuelle behov. De ulike bloggløsningene har alle enkel publisering og kommentering som fellesnevner, noe som bidrar til å senke terskelen for aktivitet. Det at bloggene publiseres på webben fører dessuten til en bevissthet om at man skriver for en mottakergruppe, noe som er et viktig skille mellom blogger og papirbaserte dag- eller prosjektloggbøker.

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike blogger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Blogger forutsetter aktive brukere i produsentrollen, og er normalt knyttet til én eller et lite antall personer som legger inn poster på en nettside. Mye tyder derfor på at disse kommunikasjonsløsningene kan være godt egnet for differensierte opplegg, der deltakerne kan delta på ulike nivå, men samtidig ha innsyn i hva andre holder på med.

Blogger kan benyttes i kombinasjon med en wiki, og tilbyr da en fleksibilitet som er godt tilpasset nettbaserte læringsressurser. Ulike deler kan enkelt knyttes sammen ved hjelp av hyperlenker der nye noder og lenker mellom nodene føyes til gjennom en kollektiv prosess. Dette gir også interessante muligheter for utvelgelse: En artikkel med interessant innhold blir raskt lenket til, noe som er et konkret uttrykk for innholdets aktualitet og/eller betydning innenfor et fellesskap."

Bloggen bloggiskolen gir tips og viser en Prezi med mange gode argumenter for at bruk av blogg er tilpasset måten dagens ungdommer er, gjør og lærer på. Presentasjonen bygger på boka "Å være på nett. Kommunikasjon, identitets- og kompetanseutvikling med digitale medier" av Svein Østerud og Egil G. Skogseth (Cappelen 2008). Den boka hadde jeg med meg tirsdag på samlinga for å kunne anbefale den.

Et blogginnlegg om hvordan bruke og tilpasse bloggen i blogger.com (den plattformen jeg anbefalte dere å bruke fordi den er lettlært/-brukt og uten reklame).

En artikkel i "Bedre skole" om bruk av blogg i undervisningen.

Senter for IKT i utdanningen om blogg i undervisningen.

Regjeringens blogg om fremtidens skole.

2 kommentarer:

  1. Nå har jeg vel gått gjennom praktisk talt alle blogginnleggene om blogg - også Kjell sitt, selv om det var krevende. Likevel må jeg som vel aldri har lest blogger før nå, bare si at det jeg her sitter igjen med, er at bestillingen til meg som deltaker på dette studiet, dreier seg mer om bruk av blogg og det å tilpasse bloggen til målgruppen, enten det er ungdom eller voksne. Kjell er inne på at det ikke er sikkert at all ungdom i videregående opplæring vil synes blogg er et spennende format å utrykke seg i. Thomas trekker her fram Bloggen bloggiskolen som gir tips og viser en Prezi med mange gode argumenter for at bruk av blogg er tilpasset måten dagens ungdommer er, gjør og lærer på. Presentasjonen bygger på boka "Å være på nett. Kommunikasjon, identitets- og kompetanseutvikling med digitale medier" av Svein Østerud og Egil G. Skogseth (Cappelen 2008). Den boka som Thomas hadde med seg tirsdag på samlinga for å kunne anbefale den.) Men Kjell sier vel i sin blogg, at dagens ungdom synes dette er gammeldags, at det har skjedd et skifte i ungdommens syn på blogg etter 2010. Vel, jeg tar likevel sjansen på å lese blogginnlegget Thomas anbefaler om hvordan bruke og tilpasse bloggen i blogger.com (den plattformen Thomas anbefalte oss å bruke fordi den er lettlært/-brukt og uten reklame). Som fersking på bruk av PLS`er og den mer gammelmodige og akademiske bloggen, velger jeg å personlig og "sitte nesten stille", for jeg befinner meg i helt andre enden av der Kjell er nå, men jeg tror jeg skjønner hva du mener, men ikke helt hvem det er som adresseres ; )

    Uff, der var det jammen ny uke, skal si tiden går...

    SvarSlett
    Svar
    1. God, underfundig undring og forundring om bloggens muligheter og påståtte endelikt. Det meste av det vi gjør i skolen er så til de grader utdatert at vi godt kan prøve oss litt med blogging. Hvis vi tror det kan stimulere til autentisk faglig skriving og refleksjon. Blogging vil ikke passe alle lærere og elever like godt. IKT passer mange lærere dårlig. Mange elever kan ikke regne eller skrive eller lese en fagtekst slik at de forstår den. Hva gjør vi med det? Stimulerer til praktisk, autentisk bruk av tall og ord?

      De fleste ungdommer har aldri blogget. Blant de på 15 - 16 år er det nesten ingen gutter som blogger eller har blogget, mens blant jentene (15 - 16 år) blogger 16 % (fra fakta-arkene til Medietilsynet/Trygg bruk). Hva slags syn de som ikke har blogget har på blogging og hva de eventuelt har skiftet til kunne ha vært interessant å vite – hvis det lar seg gjøre å ta rede på det?

      Ingen av de lærerne jeg følger fordi de går foran i god bruk av digitale medier i skolen rapporter at blogg er på vei ut. Når elever skal publisere, er blogg tvert imot et enkelt og godt alternativ. Wiki og nettsider er andre, men hvert format har sine muligheter og begrensninger. Vi trenger alle til ulike lærings- og publiseringsformål.

      En norsk-kollega spør alltid sine studenter om de kan huske når de opplevde at faget norsk ble kjedelig og skrivinga meningsløs. De fleste svarer i femte eller sjette klasse. Denne læreren ser autentisk skriving på nett, for reelle lesere, som en av få redningsplanker. Å skrive leserbrev i avisa er kanskje gammeldags?

      Slett