mandag 9. juni 2014

Autentisk skriving?

I et ukeblad (KK nr. 22 – 30. mai 2014) leser jeg om den nye boka til Ingvar Ambjørnsen. Det er en roman om bokbransjen. Ambjørnsens to forfatterfavoritter er også mine: Knut Hamsun og Jens Bjørneboe. Ambjørnsen forteller at Bjørneboe hadde betydning for at han ble forfatter og samfunnsdebattant i aviser og som blogger.

En norsklærer ved lærerutdanninga på Hamar pleier å spørre sine studenter om de kan huske når norskfaget begynte å bli kjedelig. De fleste svarer i femte eller sjette klasse. Da begynner skoleskrivinga å bli meningsløs, og mange elever forstår av tilbakemeldingene at de ikke skriver spesielt godt. Må det være slik? Botemiddelet til nevnte norsklærer er det samme som Ambjørnsen praktiserer – skrive i aviser og på nett. Internett byr på mange muligheter.

På side 175 i den boka jeg liker bedre og bedre, "Meaningful Learning with Technology", reflekterer elever om skriving og blogging. "I was surprised that other people don't trust other people can have a chance to write in blogs." "Those people that don't trust us are wrong that we can't blog because blogs are what make people better at writing." "I have learned many things throughout the year from weblogs." "The biggest deal for me that I have learned is to use your voice." If I had the chance to write on weblogs next year in 6th grade I would love to …"

Hvis ikke elevene får utvikle sin egen skrivestemme, vil de aldri ønske å skrive så mye som skal til for at tekstene skal bli leseverdige. Å skrive er å reflektere, forstå, lære. Ikke alle kan bli gode skribenter, men de fleste kan utvikle et funksjonelt skriftspråk. Altfor mange elever har ikke det.

Jeg er ingen blogg-fundamentalist, men autentisk skriving i blogg eller andre webformater gir muligheter som skolen må bruke, i hvert fall i språkfag og humanistiske fag. Lærere må sammen med elevene utvikle innhold, språk, format og sjangre som tilfører nettsamtalen, samtalen der vi lærer av hverandre, noe nytt. I skjæringspunktet mellom elevens virkelighet, deres "naturlige" tilnærming til digitale artefakter og det faglig interessante er det mye spennende som kan skapes – gjerne som unike, lokale "fortellinger".

Bildene er dagens blomsterfangst på tur etter orienterings-poster. Ei fortelling fra turen kunne bli en "fagtekst" i naturfag, norsk eller annet språk. Mulighetene er mange, fra digitalt "herbarium" og sakprosa til mer litterære eskapader og sammensatte tekster.