Digital vårløsning?

Etter å ha lest de 30 tekstene om blogging som redskap for refleksjon og læring er jeg imponert. Jeg har jo lest bortimot alt dere har skrevet i bloggene, så derfor ble jeg overrasket over at dere hadde så mye mer å by på.

Av 30 er 26 nokså udelt positive, 3 er mer forbeholdne og 1 er mest skeptisk. Parametrene her er opplevelse av egen læring i et nettverk av blogger, og muligheter for bruk av blogg i egen undervisning.

Hva er jeg imponert over? Positiviteten, evnen til å se muligheter. God bruk av faglitteratur og andres bloggerfaringer for selv å skjønne hva dette dreier seg om (meningsfull læring i mer reelle og autentiske settinger enn skolen vanligvis tilbyr, delekultur), ærligheten om hvor du er i den digitale læringsreisa di, gode eksempler eller historier. Det er de siste vi husker og som gir oss trua på at dette, hva det nå måtte være, har noe for seg.

Hvis vi hadde tatt det beste fra alle fagtekstene og redigert det til en felles tekst, hadde vi fått et uimotståelig evangelium. Mange av dere var i utgangspunktet negative til blogging. Tvil er blitt til håp og tro – på nettverkslæring. En aldri så liten omvendelse?

Hvorfor skriver dere så bra? Det har dere mange gode svar på i tekstene: Det har vært motiverende å lese andre blogger, det har vært morsomt å skrive, å skrive er å tenke – å tenke gjennom tingan en gang te, jeg setter meg inn i fagstoffet på en annen måte når jeg skal skrive om det for andre, jeg gjør det faglige til mitt, det å oppleve mestring, det har vært morsom å dele, at vi sammen skaper læring.

Oppsummert: ”Det er ikke teknologien som skaper revolusjonen, men at vi begynner å arbeide på andre måter enn tidligere”. Vi har med bloggene gjort oss positive erfaringer med konnektivismen i praksis, kjent på å være en del av en kollektiv intelligens.