Digital vårløsning?

Etter å ha lest de 30 tekstene om blogging som redskap for refleksjon og læring er jeg imponert. Jeg har jo lest bortimot alt dere har skrevet i bloggene, så derfor ble jeg overrasket over at dere hadde så mye mer å by på.

Av 30 er 26 nokså udelt positive, 3 er mer forbeholdne og 1 er mest skeptisk. Parametrene her er opplevelse av egen læring i et nettverk av blogger, og muligheter for bruk av blogg i egen undervisning.

Hva er jeg imponert over? Positiviteten, evnen til å se muligheter. God bruk av faglitteratur og andres bloggerfaringer for selv å skjønne hva dette dreier seg om (meningsfull læring i mer reelle og autentiske settinger enn skolen vanligvis tilbyr, delekultur), ærligheten om hvor du er i den digitale læringsreisa di, gode eksempler eller historier. Det er de siste vi husker og som gir oss trua på at dette, hva det nå måtte være, har noe for seg.

Hvis vi hadde tatt det beste fra alle fagtekstene og redigert det til en felles tekst, hadde vi fått et uimotståelig evangelium. Mange av dere var i utgangspunktet negative til blogging. Tvil er blitt til håp og tro – på nettverkslæring. En aldri så liten omvendelse?

Hvorfor skriver dere så bra? Det har dere mange gode svar på i tekstene: Det har vært motiverende å lese andre blogger, det har vært morsomt å skrive, å skrive er å tenke – å tenke gjennom tingan en gang te, jeg setter meg inn i fagstoffet på en annen måte når jeg skal skrive om det for andre, jeg gjør det faglige til mitt, det å oppleve mestring, det har vært morsom å dele, at vi sammen skaper læring.

Oppsummert: ”Det er ikke teknologien som skaper revolusjonen, men at vi begynner å arbeide på andre måter enn tidligere”. Vi har med bloggene gjort oss positive erfaringer med konnektivismen i praksis, kjent på å være en del av en kollektiv intelligens.

Larry Cuban

Nokså tilfeldig kom jeg her om dagen over bloggen til Larry Cuban. Den er nå på plass i blogglista mi.

"After almost 5 decades of working in and around public schools, Larry Cuban invites us to think along with him about why it is so hard to get good schools. He offers these reflections because his contact with tens of thousands of public school participants – teachers, policymakers, researchers, parents, and students – has convinced him that "I am not alone in coping with these thorny dilemmas ... as each of us muddles toward the kinds of  good schooling that we seek for children."

Fra Google bøker.

I omtrent halvparten av tida antydet over har Cuban vært blant mine mest ansette tenkere og skribenter. Nå har jeg med bloggen åpen tilgang til hva han og de i hans krets tenker og holder på med.

Fire inspirerende og interessante innlegg som jeg gleder meg til å lese:
What’s The Evidence on School Devices and Software Improving Student Learning?
Moving Forward without a Backward Glance: MOOCs and Technological Innovations.
Cartoons about Families and Schools. 
Arranging Classroom Furniture: An Unobtrusive Glimpse into How Teachers Teach.

Vår felles venn Rune Johan Krumsvik bruker også Cuban. Krumsvik forteller: "Utdanningsinstitusjonene sliter med å utnytte potensialet til den digitale teknologien, både rent pedagogisk og i eksamens- sammenheng. For 13 år siden ga teknologiforskeren Larry Cuban ut boken "Oversold and underused", der han stilte spørsmål om hva som er vitsen med PC-bruk i utdanning, dersom de bare blir brukt som skrivemaskiner. På noen områder har man heldigvis kommet videre, mens på andre områder står man på stedet hvil."

Krumsvik "har liten tro på at digitale medier alene skal kunne skape endring og føre til økt læringsutbytte, og mener hovedutfordringene er mer strukturelle enn teknologiske.Teknologien i dag er lett tilgjengelig, og enkel å bruke. Det som mangler i høyere utdanning er en helhetlig, systematisk og pedagogisk tenkning omkring hvorfor og hvordan man skal bruke teknologien."
"Innføring av teknologi i undervisning feiler fordi de sjelden har en strukturell forankring i eksamensformene. Dermed forsvinner de ofte like fort som de kom".
Fra STUDVEST.no.

Som jeg ber dere gjøre i mitt neste arbeidskrav, skal jeg spinne videre med Cubans tanker i dette eller innlegg som kommer.

 

På bloggetur

Da jeg jobbet som lærer i ungdomsskolen, skjønte jeg (etter hvert) at det var begrenset hva elevene lærte når jeg snakket. Det resulterte i mer elevaktive opplegg, og så dro vi ut: en halv dag i uka, en hel dag, overnattingsturer. Det faglige var knyttet til samfunnsfag, naturfag og friluftsliv (kroppsøving).

På disse turene var det til å begynne med bare noen få av elevene som oppførte seg som ønskelig (sosialt, faglig, i forhold til omgivelsene). Mye var nytt for mange. De hadde ikke hensiktsmessige klær eller fottøy, ikke fornuftig mat og drikke, ingen passelig og god sekk, manglet grunnutstyr (kart og kompass, kniv, skismøring). De hadde heller ikke forstand til å bruke relvant utstyr. Alt dette til tross for planlegging og gjennomgang av opplegg, utstyr og utfordringer på forhånd.

Mange av de mindre skoleflinke viste seg å være gode på praktiske oppgaver. Etter tre år på tur ble jeg kjent med elevene (hver og én) som mye mer enn elever. Alle ble veldig mye bedre til å være ute i naturen. I en tur-praksis ble de ble eksemplariske av å lære av hverandre.

Å legge i vei med blogging i skolen, byr på utfordringer som ligner, og læringa kan bare skje underveis. Utforming av bloggen med gadgets (først og fremst blogglister) kan sammenlignes med det å bruke turutstyr. Uten et ordentlig oppsett på bloggen, vil den ikke fungere optimalt. Og hvordan te seg underveis – mens vi skriver og kommenterer? Ved å erfare, se og lære av andre. 

En av mine ungdomsskoleklasser hadde sin første overnattingstur på en gård i Bodø-marka. Fin tur, flott vær, vi badet og fisket, tur- og natur-orienterte, grillet og sang til langt på natt. Før vi forlot gården neste dag, måtte alt være ryddet og vasket, og søpla skulle være tatt med. En innskytelse fikk meg til å sjekke ekstra nøye. Inne på et kammers, under ei seng, fant jeg ti (10!) plastposer med boss.

Senere var det med etterlatenskaper aldri noe problem for denne klassen. Jeg fikk høre (også av foreldre) at mer fortjent kjeft hadde elevene aldri fått. De hadde lært "the hard and unpleasant way" – av erfaring.

Det passet bra med litt engelsk foran, for i boka "Meaningful Learning with Technologies", står på side 101 om elevenes evne til delta i ordskifter på nett at "Most teachers realize that not all students can engage in cogent and coherent discourse. Why can`t they? For one thing, most students have rarely been asked to contribute substantive discussion in learning settings. They have often been busy memorizing information or completing worksheets. So it may be necessary to support students` attempts to converse."

Jeg har tenkt at kanskje noen (få?) av dere har sett på blogginga som "completing worksheets". Ikke merkelig i det hele tatt. Mange har imidlertid deltatt på blogge-turen, vist seg og sitt frem på forbilledlig vis. Det å dele og slik lære av hverandres erfaringer, er en vesentlig kvalitet ved blogging.

Det er akkurat det mange av dere melder.  Les for eksempel Nora: "Det har vært en lærerik prosess, og skepsis har blitt snudd til interesse og positive tanker."
Eller Svenn: "Jeg var helt klart negativ i starten … noe har "endret seg i løpet av disse få ukene som har gått. Det har vært spennende og matnyttig å lese medstudenters blogg." "Dessuten har mange "bydd på seg sjøl" og skrevet litt om løst og fast, interesser, opplevelser osv. Det har gitt litt bedre kjennskap til de som sitter i dette store lærerkollegiet av nettlærere som vi tross alt er. Ikke minst kan man dra veksler på den brede og dype "totalkompetansen" som ligger der ute. Det har jo også vært en tankevekker at det skulle så lite til for å komme "litt nærmere" de som tross alt er ens kolleger ved egen skole."
Eller Per: "Refleksjoner ja, og blogg som verktøy. Det å lese mine medstudenters blogger i forbindelse med dette studiet har gitt meg mange gode leseopplevelser og tips, og mange input i forbindelse med skriving av oppgavene. Ved å få og å gi kommentarer på egne og andres innlegg, og lese andres innlegg med kommentarer, har man kunnet utfordre seg selv og andre på ulike faglige innspill. Kjempeflott metode og god kommunikasjon" …

Noen skriver (i sin blogg) at de i utgangspunktet var skeptiske til denne blogginga. Ja, men lærer, hvorfor skal vi … . Fra å ikke ville eller tørre skrive i sin egen blogg, til å oppleve å være en ressurs, en som kan bidra med erfaringer og kloke refleksjoner – noe har skjedd. Tenk om vi kan legge til rette for læring med våre elever og studenter på måter som gjør at de blir sett og anerkjent, både som faglige bidragsytere og mennesker? Jeg mener at Web 2.0 og sosiale medier gir oss gode muligheter til dette. "The Internet is the ultimate distributed network, linking users and institutions together, allowing interactions of all kinds to occur. The Internet can become the communications vehicle that both liberates and ties learners together, including students and teachers, into coherent learning communities. While some people have feared that telecommunications would replace face-to-face interactions, there is a growing realization that, instead, technology is facilitating the means for connecting us and increasing the opportunity for building relationships and social exchanges. The overwhelming growth in social networking spaces like Facebook demonstrates the power of these online communities to capture and support the desire that humans have to bond." ("Meaningful Learning with Technologies", side 93.)

Det som dessverre ennå kjennetegner mye av praksis i skolen er nettopp the lack of meaningful face-to-face interactions. Kan skolen nærme seg elevene og deres verden, med praktisk autentisitet, ved å legge samhandlinga på nett? Har vi så mange andre muligheter i en tidssprengt skolehverdag? Utenom å dra på tur?

"The schism between real-world experience and school learning is a serious concern. Technologies of various kinds can serve as bridges between schools and students` outside experiences – if they are used in the right way within supportive context." ("Meaningful Learning with Technologies" side 111-112.

Internett kan bli det limet som binder folk sammen. Vi "snakker" med hverandre, legger merke til og setter pris på ulikheter, utarbeider forskjellige synspunkter, fungerer som rollemodeller og publikum for hverandre. Fremtidens utdanning, åpnet av Internett, er ikke isolert og målrettet individer. Det er sosial aktivitet som folk knytter seg til for å arbeide sammen ved hjelp av krafta i digital kommunikasjon. Fritt oversatt fra side 93 i "Meaningful Learning with Technologies".

Hva er limet i dette studiet (kurset, emnet)?

Ei lita undring mot slutten. Vi kunne alle ha vært flinkere til å kommentere i hverandres blogger. Det blir vi. Siden bare én, John Howard, har kommentert i min blogg, lurer jeg på om jeg som foresatt lærer blir oppfattet som hevet over eller i alle fall utenfor de dere kommenterer? Hvis det å bli tatt imot med sitt budskap er viktig for å drive blogging fremover, gjelder det også for meg. Som bloggelærer i ungdomsskolen eller videregående skole må du nok finne deg i å være i en særstilling, men jeg tenkte at vi kunne være mer likeverdige. 

Dette innlegget har også et til nå skjult, pedagogisk siktemål. I kommende modul, den om pedagogikk og kommunikasjon, vil "mitt" arbeidskrav være å skrive et innlegg der du reflekterer over det du har lest om pedagogikk (i angitt litteratur – blir nærmere beskrevet i oppgaveteksten på Fronter) sammen med erfaringer du har (som lærer og i livet) koblet til de mulighetene Web 2.0 gir. I innlegget må gjerne inngå refleksjoner over erfaringer du har gjort deg med diskusjonsforum på nett (i pedagogisk kontekst). Du kan prøve ut noen av plattformene nevnt i "Meaningful Learning with Technologies" (kapittel 5 og 6). Det vil sannsynligvis øke verdien på ditt innlegg med tanke på hva andre kan lære av deg. (Dere skal bruke Google Dokumenter hos Trond. Prøv noe annet i tillegg.) Du kan gjøre utprøvinga sammen med elever, kollegaer eller medstudenter (på dette kurset). Til innlegget skal du sørge for å ha fått fire (?) kommentarer som du diskuterer videre med. Når det kommer til innlevering, skal du levere en Word-versjon av innlegget med kommentarer og dine svar (kopier og lim inn), med en kort oppsummerende refleksjon. Lengde på innlegg? Tusen (1.000) ord? Dette innlegget er på 1.612 ord, men jeg har nok sitert i meste laget. Det har jeg gjort med hensikt i et forsøk på å vise at det står mye bra i den amerikanske boka.

Sjekk "Guidelines for Effective Online Discussions", side 103 i "Meaningful Learning with Technologies ". Jeg nevner de tre:

• The discussion board should be accessed at least twice weekly (one original posting and one response is required).
• Discussion board postings should begin early in the specified discussion time frame to allow maximum interaction.
• Messages posted should contribute to the group`s overall understanding of the topic being discussed.

Innlegget kan du jobbe med i en prosess som du viser frem i bloggen. Du skal altså ikke vente til alt er ferdigskrevet før du publiserer. Da får du ikke full uttelling av andres innspill.

Du skal/bør/må gjerne blogge om annet, smått og stort, tips, turer og erfaringer innimellom. Kan ett blogginnlegg i uka kan være fornuftig? Jeg skal prøve!

Jeg håper alle gode, positive bloggere blant dere er de som blir med på nettpedagogikk- og blogge-turen videre.

P.S. (Frode er god på slike.) Dette innlegget ble tenkt og skrevet lørdag 5. april på hytta på Kjerringøy. I regnværet om formiddagen leste jeg kapittel 5 i "Meaningful Learning with Technologies, Communicating with Technologies". Det avstedkom disse spekulasjoner.

P.S. 2 Bildene av svanene ble tatt ved Fjærevatnet på Kjerringøy dagen etterpå (søndag 6. april).